Dirty Old Town pres: Hayeminol

Det er noe på gang med Hayeminol. Sommeren 2026 gikk det Oslo-baserte bandet fra å være en av rockeundergrunnens dårligst bevarte hemmeligheter til å bli et av navnene folk snakket om etter festivalene. Audun Vinger i DN kalte Hayeminol på Øya. Adresseavisen trillet terningkast 6 etter Pstereo. Dagsavisen ga Øya-konserten en femmer og skrev at bandet . Det gir mer mening når man ser dem live. En Hayeminol-konsert balanserer konstant på kanten av å ramle fra hverandre. Det er desperat energi, fuzz, skrik, gitarer og kropper i bevegelse -- men midt i kaoset dukker de store melodiene opp. Et øyeblikk er det pønk og moshpit, det neste åpner låtene seg i flerstemte, nesten Beach Boys-aktige harmonier. Så smeller det igjen. Det er i denne vekslingen Hayeminol har funnet sitt eget liveuttrykk. Pønkens umiddelbarhet og DIY-mentalitet møter power-pop og garasjerock, Beach Boys' sans for harmonier og den kantete, nervøse og skrudde energien til DEVO. Resultatet er musikk som både vil rive seg løs og være ekstremt nøye konstruert. Det skal være hardt, men det skal også være fint. Det skal kunne rakne, men aldri helt. På Ingen vår i år byttet bandet engelsk med norsk og kom tettere på et…